Manisk opptatt av folkemord

Alle har ulike interesser, noen mer interessante enn andre. Noen er opptatt av håndball andre av sjøplanter. Jeg, personlig, er manisk opptatt av andre verdenskrig. Hvordan noen kan bli manisk opptatt av verdens største og mest planlagte folkemord fortsetter å forundre meg. Det hele begynte i 2001, da jeg var 10 år gammel og fikk en bok i gave fra tanten min. Boken var Anne Franks Dagbok. Jeg slukte hvert eneste ord i den boken, og ble mer og mer trist etterhvert som sideantallet ble høyere, og arkene på høyre side av boka ble mindre. Da jeg hadde lest ferdig de siste to sidene, etterordet, og lukket boken ble jeg sittende og stirre ned på bildet av den jevnaldrene jenta på forsiden. Jeg hadde forestilt meg at dette skulle være en solskinnshistorie. At alt skulle gå bra med hovedpersonen til slutt, slik som det hadde gjort i alle de andre bøkene jeg hadde lest. Men det gjorde det altså ikke denne gangen. Det verste ved det var at dette var ikke en oppfunnet person, dette var en person som hadde levd, og som jeg hadde klart å identifisere meg meg. Jeg begynte å søke litt på Internett for å finne ut mer om henne og om andre verdenskrig. Jeg opparbeidet meg mer og mer kunnskap om Anne Frank og etterhvert om andre verdenskrig. Jeg memorerte meg raskt navn som Hitler, Goebbles, Himmler, Quisling etc. Og dager som 1 september, 9 April, 8 Mai, 3 september etc. Årene 1939-1945 satt så hardt fast at jeg, som 11-åring, rettet på læreren min i timen da hun sa at andre verdenskrig startet 1940.
«Mener du krigen i Norge, eller andre verdenskrig?»
«Jeg mener andreverdenskrig»
«Da tar du feil. Den begynte i 1939»
Nå kjenner ikke jeg mange 11-åringer, men jeg tror ikke det er mange som først og fremst tør å rette på læreren ei heller vet når andre verdenskrig startet. Dette veide vel opp for mine dårlige resultater i matematikken.
Jeg fortsatte å opparbeide meg kunnskap om andre verdenskrig, og søkene mine begynte å bli mer og mer spesifiserte. Jeg lette vel etter svar til spørsmålet som fremdeles gnager på hjernen min som en termitt på en husvegg; hvorfor?
Hvorfor gjorde Hitler det? Hva driver et menneske så langt?
I de senere årene har jeg fått noen svar, men desto flere spørsmål. Hvorfor møtte jødene frivillig opp på jernbanen? Hvorfor igangsatte Hitler operasjon Barbarossa-invasjonen av Sovjet?
Det hjalp ikke særlig mye på interessen at bestefar var oppvokst i Oslo under krigen og fortalte meg historier om Oslogjengen og kompani Linge. Igjen, det er vel ikke normalt at en 7-klassing skriver særoppgave om «Barn under andre verdenskrig i Norge», når alle andre skriver om hester og hunder?

I dag er det motstandsbevegelsen i Norge som opptar meg mest, mye takket være farfar. Men fremdeles sluker jeg alt av bøker, filmer,dokumentarer osv som omhandler andre verdenskrig. Til forrige jul ønsket jeg meg history channel til tv-en vår og dokumentar filmen «Kampf und Norwegen» - en propagandafilm som tar for seg invasjonen av Norge. Jeg fikk ikke mindre enn 11 DVD-er, der blant 7 handlet om andre verdenskrig.
Til jul i år ønsker jeg meg boka Kampen om Norge og Mein Kampf. Manisk opptatt, sa du?

Dette er det eneste filmklippet av Anne Frank. Hun lener seg ut fra balkongen sin i 2 etasje. HUn titter ned på et brudepar, som bodde i samme etasje. Filmen er fra 22 Juli, 1941. Kun månder før hun måtte gå i dekning.

Det moderne prosjekt

Det moderne prosjekt spenner seg over flere århundre, og over flere forskjellige filosofer. Nye ideeer vokste frem der blant empirisme – kunnskapsfilosofi. Sammen med Thomas Hobbes og Francis Bacon var John Locke grunnleggeren for nettopp empirismen. Han mener at mennesket bevissthet er ved fødselen uskrevet blad, tabula rasa. Våre forestillinger og meninger kommer først med erfaringen. Begreper som stod sentralt hos ham var maktfordeling, folkesuverenitet og rettsikkerhet. John Locke sine tanker og begreper var inspirasjon til og blir gjenspeilet i den amerikanske grunnloven. På andre siden av havet i Frankrike et par år senere, ble en mann med samme idealer og samme innflytelse født. Hans navn var Rousseau. Han mente at mennesker var av natur snille og gode, men de blir ødelagt av sivilisasjon og kultur. Hans tanker påvirket den franske revolusjonen. Han satte følelser over fornuft. Mens vi er inne på franske filosofer og Rousseau er det verd å nevne hans forhatte likemann: Voltaire. Den konservative og urbane Voltaire kunne aldri blitt enig med den radikale demokraten Rousseau, deres meninger var alt for forskjellige. Voltaire mente at utdanning og fornuft var det som skilte oss fra dyr, mens Rousseau mente at det var nettopp dette som gjorde mennesket korrupte og unaturlige (http://www.rjgeib.com/thoughts/rousseau/rousseau.html). Voltaire er en av opplysningstidens største filosofer og er mannen bak det kjente sitatet «Jeg er uenig med deg, men jeg vil kjempe til døden for å bevare din rett til å si det». Han var en forkjemper for ytringsfrihet og menneskerettigheter, noe som kommer til syne i nettopp dette sitatet. Voltaire krevde at samfunnstyringen skulle bygge på kunnskap og opplysning og ikke undertrykking av enkeltmennesket rettigheter. Han gikk særlig hardt ut mot den katolske kirke, som hadde gjennom historien gjort seg skyldige mye mye menneskelig lidelse. Han sa at religion og fornuft er erkefiender.
Alle filosofene nevnt ovenfor ble bundet sammen i en meget kjent bok, bestående av flere verker. Nemlig Encyclopédie, der franskmannen Denis Diderot var redaktør. Her bant han sammen holdningene til filosofer som Voltaire og John Locke. Han sa selv at hans mål var å «forandre den tradisjonelle måten å tenke på» (http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot).

Hvis vi beveger oss vekk fra Franrike og hjemover mot Norge møter vi noen av våre norske opplysningsmenn som foreksempel Ludvig Holberg. Han er kanskje mest kjent for verker som Jeppe på berget og Erasmus Montanus. Han var opptatt av humanismen og opplysningen, og han bidro til den empiriske utviklingen i samfunnet og han var en sterk tilhenger av bibelkritikk. Han gjorde vitenskapen mer folkelig og var en tilhenger av induktiv(erfaring bygd på observasjon - empiri) fremgangsmåte. Dette har ført til forandring i skolens undervisning som før var underlagt kristen tro. Samfunnet begynte på denne tiden å bevege seg mer mot det folkelige og det nasjonale, og hvilken annen dikter har vel hatt mer innflytelse på denne perioden enn Henrik Wergeland. Han var banebrytende i flere samfunnsområder i Norge på 1800-tallet og bidro til å gjøre staten til en kultnasjon. Han gjorde dette ved hjelp av sin diktning og han har opprettet flere offentlige institusjoner som blant annet folkebiblioteker og ungdomsforeninger. Han ville gjøre Norge norskt og var en sterk tilhenger av en språklig og kulturell løsrivelse fra Danmark. Han var i mot jødeparagrafen og ville ha den opphevet. I boken Norsk litteraturhistorie skriver forfatteren Fredrik Paasche dette om Wergeland: «Shakespeares billed-sprog er ikke så rigt som hans, de norrøne skalders ikke så levende.» (http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland). Han har hatt innflytelse på andre norske diktere som Nordahl Grieg og Bjørnstjerne Bjørnson. Det kan diskuteres om han er den mest talentfulle norske dikteren gjennom tidene, men han er ihvertfall den mest innflytelsesrike!

Selv om alle de nevnte filosofene har hatt stor innflytelse på samfunnsutviklingen og satt store spor, er det fremdeles en filosof som rager over dem alle. Hvis Asgeir er sjefen over alle sjefer, så kan man trygt si at Charles Darwin er filosofen over alle filosofer. Han er mannen bak evolusjonsteorien. I boken The Origin of Species by Means of Natural Selection nevner han at utviklingen mellom artene og hva han kalte den sterkestes rett. Det skjedde et naturlig utvalg fra naturens side der den sterkeste overlever. Det var ikke før i boka The Descent of Man han la frem teorien om at mennesker nedstammer fra apene, eller samme dyregruppe som apene. Han utfordret med disse teoriene, som har blitt vitenskapelig bekreftet i ettertid, alle sosiale normer og vitenskapelige oppfatninger. Han fikk også en rekke religiøse grupper på nakken. Det var og er mange som tror Darwin var en ateist, men dette er ikke faktum. Han har aldri forkastet tanken om Gud, men han prøver som de andre filosofene å finne meningen med vår eksistens. Vi bruker fremdeles hans kunnskap og finner stadig nye bruksområder innenfor ernæring og medisin.

Som sagt, spenner det moderne prosjekt seg over flere århundre og forskjellige aktører. De har alle bidratt til vår oppfatning av verdenen slik den er i dag og slik den kommer til å se ut i fremtiden. Hadde det ikke vært for deres mot til å oppfordre kirkens idealer, deres allsidighet og deres stahet – hvem vet hvor vi ville vært i dag? Kanskje ville vi alle fremdeles hatt et geosentrisk syn på verdenen, ikke skjønt at «Ida» er «The missing link» og kanskje ville kirken og eneveldet fremdeles rådet over folket? Det skapes fremdeles nye teorier og nye spørsmål angående vår eksistens, samtidig skapes det også nye filosofer og vitenskapsmenn. Kanskje en av klassekameratene dine er fremtidens Darwin eller Voltaire?

Litteratur i debatt

Oppgåve: 

Georg Brandes krev at litteraturen må sette problem under debatt. Kva problem meiner du at litteraturen i vår eiga samtid bør debattere?

Litteraturens oppgåve er å underhalde, men også å opplyse. I den siste tida er det mye tullete litteratur til seld, og svært lite som faktisk tar opp samfunnskritiske spørsmål. Det er framleis mange tabubelagte emna som treng å diskuterast og å bli handtert. Ibsen var ein pioner i hans tid når det gjeld tabubelagte områda. I «Gengangere» frå 1881 tek han opp tema som skilsmisse, barn utanfor ekteskapet, incest, aktiv dødshjelp og syfilis.

Eg saknar den slags litteratur i dagens samfunn. Litteratur som tør å utfordre det kontroversielle, og å bryte ut frå det «forbodne». Sjølv om mange av emna i «Gengangere» ikkje er forbodet i dag, er det framleis noko emna som treng oppfølging. Her snakkar eg ikkje om skilsmisse eller barn utanfor ekteskapet, men heller incest og psykisk og fysisk mishandling av barn. Dette er noko som hender kvar dag i fleire heim i Noreg, men som det ikkje blir gjort nok med. Det er mogleg at dette er fordi emnet ikkje er godt nok dekket i media eller litteraturen. Det er og mogleg at barna føler seg aleine ettersom dei ikkje har noko og samanlikne seg seg sjølv med, dei ikkje veit at det er ulovleg det som hender med dei.

Det er sjølvsagt ikkje barna sin skyld at dei ikkje har lært seg at det er ulovleg, det er her dei vaksne må ta ansvar! Dette må diskuterast og bringast ut i søkjelyset – folk må skjønne at dette er nokre som hender med barn over heile verda til og med i Noreg.

Om dette er eit emne som burde diskuterast i bokform er kanskje ikkje så sikkert. Det blir publisert rundt 3000 bøker i Noreg vert år. Det skal mykje publisitet til frå eit forlag før denne boka blir ein hit, og det kjem an på om forlaget er villig til å promotere ein tabubelagt bok dei kanskje kjem til å bli hetsa for. Då er det kanskje enklare å publisere ein avisartikkel som det er garantert at fleire vil lese. Det er også ein større sjanse for at ein avis vil publisere ein provoserande artikkel som seld.

Sjølv om det er slike emna man burde diskutere, så er det ikkje alltid dei som provoserer. Ein av dei mest omtalte i norsk media og kanskje ein av dei mest hetsa er Prinsesse Märtha Louise. Hennar bøker om englar og aurar og ikkje minst engleskola hennar har skapt store overskriftar. Dette er nokre man ikkje snakkar om, noko som ikkje eksisterer – nesten slik som dårlege ekteskap ikkje eksisterte for 100 år sida. Det er mange observasjonar – både vitskapelege og personlege - om paranormal aktivitet. Kva veit vel vi?. Kanskje det eksisterer englar og spøkelser og at vi blir om 100 år ledd ut fordi vi var så dumme at vi ikkje så det som låg rett framfor nasetippen vår.

Her er eit utdrag frå ein engelsk oppsetjing av Ibsens Gengangere (engelsk tittel: Ghost). Dame Judy Dench og Kenneth Branagh spiller hovudrollene. Utdraget er frå avslutninga.

Kjelder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/no/e/ea/Ibsen.jpg