Modernisme.

Oppgave 4, 

Modernisme er en stilform som begynte å vokse frem på slutenn av 1800-tallet. Vi kjenner alle malere som Picasso, Matisse, Cézanne osv.  

Jeg har valgt et bilde som sies å markere starten på den modernistiske kunstperioden. Bildet er malt i 1907 av den berømte Pablo Picasso.

Jeg syns dette bildet er veldig typisk Picasso, med de surrealistiske menneskene og settingen. Man kan ikke noe for å bli fascinert første gang man hviler øynene på maleriet. Det er noe ved det som tiltrekker. Kanskje det er det unaturlige og surrelaistiske ved det eller de rare sammensettingene, noe er det hvertfall.

Maleriet er malt i Picassos "rosa periode". Han hadde tidligere hatt en blå periode da han var dyster noe som skinte igjenom til maleriene sine. I denne rosa perioden virker det som han har fått nytt liv og inspirasjon -mange mener dette er fra maleren Cézanne. "Pikene Fra Avignon" ble faktisk malt til en minneutstilling for Cézanne.

Bildet forestiller fem piker med grove og kantete kropper. Ansiktene deres ligner masker, lik afrikanske stammer bruker. Bildet er fult av geometriske figurerer og man kan lett tenke seg at Picasso har fulgt geometien slavisk da dette maleriet ble malt. 

Jeg, personlig, får et inntrykk av kaos. Dette mye på grunn av fargene, men også grunnet den rare vinklingen i bildet og på jentene. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg liker bildet eller ikke, jeg er hvertfall veldig fascinert av det. Man får en veldig følelse av at Picasso forsøker å fortelle noe mer enn det vi ser, at det er en hemmelighet ved bildet vi aldri kommer til å lære.

En kunstner i arbeid. Picasso i studio.

Kilder:

 - http://www.daria.no/skole/?tekst=7611

- http://kunsthistorie.com/fagwiki/Fil:Demoiselles-davignon.jpg

 - http://kunsthistorie.com/fagwiki/Modernisme#Modernismens_begynnelse_.281890_-_1910.29

Ord om å holde ut

Hold ut!

Når jeg leser diktet 'Om å holde ut' skrevet av Tore Elias Hoel får jeg en følelse av at han kjenner noen som sliter eller at han sliter selv. Han prøver kanskje å si at det er vanskelig å finne ord som passer i vansklige situasjoner. Han nevner at det finnes mange ord for ubetydelige ting som snø, fjell, våpen etc, men ikke et enkelt ord om det å ikke gi opp.

Det handler om at selv om man kommuniserer med språk og gjør hverandre forstått med språk så strekker ikke alltid ord til.  

For å få leseren til å reflektere stiller forfatteren mange retoriske spørsmål. Leseren begynner da å vurdere sin egen situasjon til forhold til diktet og man kjenner seg igjen i følelsen der ord ikke strekker til. 

Diktet er vel også en kritikk, eller en tankevekker, om hva land bruker tid på. I norge bruker vi tid på naturen vår. På å bevare den, derfinere den og beundre den. I amerika bruker de tid på krigføring og våpen. Ingen av landene bruker tid på det som er viktig, nemlig individene og hvordan alle kan trenge hjelp til å holde ut i hverdagen, tror jeg forfatteren prøver å si.  

Man burde roe ned i hverdagen og tenke litt over hva som virkelig betyr noe, og det er som regel ikke hvorvidt det snør, hvorvidt man har den nyeste våpenteknologien men hvordan mennesker rundt deg har det og ikke minst hvordan du selv føler deg.

Sjanger valg.

Hvis du plutselig fikk spørsmål; Hvilken sjanger liker du best?, ville du ikke nødevndigvis nølt med å svare. Når du dermed får oppfølgingspørsmålet; "Hvilken er du best i?" , blir ting litt vanskeligere.

Hvilke sjanger liker jeg å skrive i og hvilken sjanger jeg mener jeg er best i, er to helt forskjellige ting. Jeg liker kanskje best å skrive skjønnlitterært, men det betyr ikke nødvendigvis at dette er den beste sjangeren for meg. Jeg har derimot lagt dette til side når jeg skulle velge sjanger til norsken, jeg har valgt utifra hva jeg syns er mest artig å skrive og hvordan jeg selv føler mestringen min er innefor sjangeren.

Jeg har valgt kåseri og artikkel.

Kåseri har jeg valgt siden jeg fokuserte mye på denne sjangeren på ungdomsskolen, og mener derfor jeg har et fortrinn, men også fordi jeg er naturlig sarkastisk og føler jeg mestrer denne skrivestilen godt. 

Artikkel har jeg valgt fordi jeg, igjen, brukte mye tid på dette på ungdomsskolen. Dette er en sjanger som jeg syns er enkel, og der du stort sett kan skrive hva du vil.