Manisk opptatt av folkemord

Alle har ulike interesser, noen mer interessante enn andre. Noen er opptatt av håndball andre av sjøplanter. Jeg, personlig, er manisk opptatt av andre verdenskrig. Hvordan noen kan bli manisk opptatt av verdens største og mest planlagte folkemord fortsetter å forundre meg. Det hele begynte i 2001, da jeg var 10 år gammel og fikk en bok i gave fra tanten min. Boken var Anne Franks Dagbok. Jeg slukte hvert eneste ord i den boken, og ble mer og mer trist etterhvert som sideantallet ble høyere, og arkene på høyre side av boka ble mindre. Da jeg hadde lest ferdig de siste to sidene, etterordet, og lukket boken ble jeg sittende og stirre ned på bildet av den jevnaldrene jenta på forsiden. Jeg hadde forestilt meg at dette skulle være en solskinnshistorie. At alt skulle gå bra med hovedpersonen til slutt, slik som det hadde gjort i alle de andre bøkene jeg hadde lest. Men det gjorde det altså ikke denne gangen. Det verste ved det var at dette var ikke en oppfunnet person, dette var en person som hadde levd, og som jeg hadde klart å identifisere meg meg. Jeg begynte å søke litt på Internett for å finne ut mer om henne og om andre verdenskrig. Jeg opparbeidet meg mer og mer kunnskap om Anne Frank og etterhvert om andre verdenskrig. Jeg memorerte meg raskt navn som Hitler, Goebbles, Himmler, Quisling etc. Og dager som 1 september, 9 April, 8 Mai, 3 september etc. Årene 1939-1945 satt så hardt fast at jeg, som 11-åring, rettet på læreren min i timen da hun sa at andre verdenskrig startet 1940.
«Mener du krigen i Norge, eller andre verdenskrig?»
«Jeg mener andreverdenskrig»
«Da tar du feil. Den begynte i 1939»
Nå kjenner ikke jeg mange 11-åringer, men jeg tror ikke det er mange som først og fremst tør å rette på læreren ei heller vet når andre verdenskrig startet. Dette veide vel opp for mine dårlige resultater i matematikken.
Jeg fortsatte å opparbeide meg kunnskap om andre verdenskrig, og søkene mine begynte å bli mer og mer spesifiserte. Jeg lette vel etter svar til spørsmålet som fremdeles gnager på hjernen min som en termitt på en husvegg; hvorfor?
Hvorfor gjorde Hitler det? Hva driver et menneske så langt?
I de senere årene har jeg fått noen svar, men desto flere spørsmål. Hvorfor møtte jødene frivillig opp på jernbanen? Hvorfor igangsatte Hitler operasjon Barbarossa-invasjonen av Sovjet?
Det hjalp ikke særlig mye på interessen at bestefar var oppvokst i Oslo under krigen og fortalte meg historier om Oslogjengen og kompani Linge. Igjen, det er vel ikke normalt at en 7-klassing skriver særoppgave om «Barn under andre verdenskrig i Norge», når alle andre skriver om hester og hunder?

I dag er det motstandsbevegelsen i Norge som opptar meg mest, mye takket være farfar. Men fremdeles sluker jeg alt av bøker, filmer,dokumentarer osv som omhandler andre verdenskrig. Til forrige jul ønsket jeg meg history channel til tv-en vår og dokumentar filmen «Kampf und Norwegen» - en propagandafilm som tar for seg invasjonen av Norge. Jeg fikk ikke mindre enn 11 DVD-er, der blant 7 handlet om andre verdenskrig.
Til jul i år ønsker jeg meg boka Kampen om Norge og Mein Kampf. Manisk opptatt, sa du?

Dette er det eneste filmklippet av Anne Frank. Hun lener seg ut fra balkongen sin i 2 etasje. HUn titter ned på et brudepar, som bodde i samme etasje. Filmen er fra 22 Juli, 1941. Kun månder før hun måtte gå i dekning.