Det moderne prosjekt

Det moderne prosjekt spenner seg over flere århundre, og over flere forskjellige filosofer. Nye ideeer vokste frem der blant empirisme – kunnskapsfilosofi. Sammen med Thomas Hobbes og Francis Bacon var John Locke grunnleggeren for nettopp empirismen. Han mener at mennesket bevissthet er ved fødselen uskrevet blad, tabula rasa. Våre forestillinger og meninger kommer først med erfaringen. Begreper som stod sentralt hos ham var maktfordeling, folkesuverenitet og rettsikkerhet. John Locke sine tanker og begreper var inspirasjon til og blir gjenspeilet i den amerikanske grunnloven. På andre siden av havet i Frankrike et par år senere, ble en mann med samme idealer og samme innflytelse født. Hans navn var Rousseau. Han mente at mennesker var av natur snille og gode, men de blir ødelagt av sivilisasjon og kultur. Hans tanker påvirket den franske revolusjonen. Han satte følelser over fornuft. Mens vi er inne på franske filosofer og Rousseau er det verd å nevne hans forhatte likemann: Voltaire. Den konservative og urbane Voltaire kunne aldri blitt enig med den radikale demokraten Rousseau, deres meninger var alt for forskjellige. Voltaire mente at utdanning og fornuft var det som skilte oss fra dyr, mens Rousseau mente at det var nettopp dette som gjorde mennesket korrupte og unaturlige (http://www.rjgeib.com/thoughts/rousseau/rousseau.html). Voltaire er en av opplysningstidens største filosofer og er mannen bak det kjente sitatet «Jeg er uenig med deg, men jeg vil kjempe til døden for å bevare din rett til å si det». Han var en forkjemper for ytringsfrihet og menneskerettigheter, noe som kommer til syne i nettopp dette sitatet. Voltaire krevde at samfunnstyringen skulle bygge på kunnskap og opplysning og ikke undertrykking av enkeltmennesket rettigheter. Han gikk særlig hardt ut mot den katolske kirke, som hadde gjennom historien gjort seg skyldige mye mye menneskelig lidelse. Han sa at religion og fornuft er erkefiender.
Alle filosofene nevnt ovenfor ble bundet sammen i en meget kjent bok, bestående av flere verker. Nemlig Encyclopédie, der franskmannen Denis Diderot var redaktør. Her bant han sammen holdningene til filosofer som Voltaire og John Locke. Han sa selv at hans mål var å «forandre den tradisjonelle måten å tenke på» (http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot).

Hvis vi beveger oss vekk fra Franrike og hjemover mot Norge møter vi noen av våre norske opplysningsmenn som foreksempel Ludvig Holberg. Han er kanskje mest kjent for verker som Jeppe på berget og Erasmus Montanus. Han var opptatt av humanismen og opplysningen, og han bidro til den empiriske utviklingen i samfunnet og han var en sterk tilhenger av bibelkritikk. Han gjorde vitenskapen mer folkelig og var en tilhenger av induktiv(erfaring bygd på observasjon - empiri) fremgangsmåte. Dette har ført til forandring i skolens undervisning som før var underlagt kristen tro. Samfunnet begynte på denne tiden å bevege seg mer mot det folkelige og det nasjonale, og hvilken annen dikter har vel hatt mer innflytelse på denne perioden enn Henrik Wergeland. Han var banebrytende i flere samfunnsområder i Norge på 1800-tallet og bidro til å gjøre staten til en kultnasjon. Han gjorde dette ved hjelp av sin diktning og han har opprettet flere offentlige institusjoner som blant annet folkebiblioteker og ungdomsforeninger. Han ville gjøre Norge norskt og var en sterk tilhenger av en språklig og kulturell løsrivelse fra Danmark. Han var i mot jødeparagrafen og ville ha den opphevet. I boken Norsk litteraturhistorie skriver forfatteren Fredrik Paasche dette om Wergeland: «Shakespeares billed-sprog er ikke så rigt som hans, de norrøne skalders ikke så levende.» (http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland). Han har hatt innflytelse på andre norske diktere som Nordahl Grieg og Bjørnstjerne Bjørnson. Det kan diskuteres om han er den mest talentfulle norske dikteren gjennom tidene, men han er ihvertfall den mest innflytelsesrike!

Selv om alle de nevnte filosofene har hatt stor innflytelse på samfunnsutviklingen og satt store spor, er det fremdeles en filosof som rager over dem alle. Hvis Asgeir er sjefen over alle sjefer, så kan man trygt si at Charles Darwin er filosofen over alle filosofer. Han er mannen bak evolusjonsteorien. I boken The Origin of Species by Means of Natural Selection nevner han at utviklingen mellom artene og hva han kalte den sterkestes rett. Det skjedde et naturlig utvalg fra naturens side der den sterkeste overlever. Det var ikke før i boka The Descent of Man han la frem teorien om at mennesker nedstammer fra apene, eller samme dyregruppe som apene. Han utfordret med disse teoriene, som har blitt vitenskapelig bekreftet i ettertid, alle sosiale normer og vitenskapelige oppfatninger. Han fikk også en rekke religiøse grupper på nakken. Det var og er mange som tror Darwin var en ateist, men dette er ikke faktum. Han har aldri forkastet tanken om Gud, men han prøver som de andre filosofene å finne meningen med vår eksistens. Vi bruker fremdeles hans kunnskap og finner stadig nye bruksområder innenfor ernæring og medisin.

Som sagt, spenner det moderne prosjekt seg over flere århundre og forskjellige aktører. De har alle bidratt til vår oppfatning av verdenen slik den er i dag og slik den kommer til å se ut i fremtiden. Hadde det ikke vært for deres mot til å oppfordre kirkens idealer, deres allsidighet og deres stahet – hvem vet hvor vi ville vært i dag? Kanskje ville vi alle fremdeles hatt et geosentrisk syn på verdenen, ikke skjønt at «Ida» er «The missing link» og kanskje ville kirken og eneveldet fremdeles rådet over folket? Det skapes fremdeles nye teorier og nye spørsmål angående vår eksistens, samtidig skapes det også nye filosofer og vitenskapsmenn. Kanskje en av klassekameratene dine er fremtidens Darwin eller Voltaire?