Refleksjonsnotat over tentamen.

Jeg syns det var artig å få prøve ut en ny måte å ha tentamen på, og syns det fungerte riktig bra. Det var selvsagt litt rart å få tilbake en tekst jeg ikke husket jeg hadde skrevet, men man kommer raskt inn i stoffet etter å ha skumlest gjennom.

Jeg syns dette var en nyttig måte å gjøre det på fordi det er enklere å finne feil i en tekst når det er lenge siden du har sett den. Personlig finner jeg både små og store feil i norsk oppgaven min som jeg ikke kan skjønne at jeg ikke la merke til for et par uker siden. Så sånt sett er det bra for både utviklingen av en egen skrivestil og karakterer.

Det som kanskje kan gjøres anderledes til neste gang er å ikke la det gå så lang tid mellom hver tentamen, hvis det lar seg gjøres. Det er greit å få teksten litt på avstand, men ikke så mye at du glemmer hva du har skrevet om!

Personlig følte jeg at teksten min hadde noen små feil og ord som jeg byttet ut. Det var også en del gjentakelser som foreks Norge og Norge i en setning, der jeg i stedet kunne skrevet Norge og nasjonen/staten. Jeg brukte tiden min på å finne ut hvordan jeg kunne inkorporere noe norsk litteraturhistorie i teksten min, og prøvde å analysere et vakkert dikt skrevet av Arne Garborg.

Men alt i alt liker jeg denne tentamensformen svært godt!:)